Vargen i Veum

I dagens lesningsgudsteneste, det vil sei dagens første lesning i tidebønsboka for fastetida, kom eg over eit merkeleg uttrykk; vargen i veum. Uttrykket står i ei botspreike av Astérios, biskop av Amáseia på slutten av 300-talet og byrjinga på 400-talet.

Her er avsnittet, der han er Jesus Kristus:

"Da han like etter selv kommer til syne, roper han i egen person og med sin egen røst: „Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile" (Matt 11:28). Og hvordan tok han så imot dem som fulgte hans kall? Lett gav han syndenes forlatelse, fort og på et øyeblikk fjernet han det som tynget de bedrøvede. Ordet helliget, Ånden beseglet, det gamle menneske ble begravet, det nye ble født og reiste seg opp ved nåden. Hva mere er det å si? Utlendingen er blitt landsmann, den fremmede sønn, vargen i veum er vigslet, den vanhellige er blitt hellig."

Eg har ikkje lest bøkene om Varg Veum, men eg har sett filmserien som gjekk frå 2007 til 2012. Der var altså Varg Veum ein tøff privatdetektiv som løyste sak etter sak på dramatisk vis. Eg likte godt filmserien utan at eg i det heile tatt tenkte over navnet Varg Veum.

Varg

Men no dukka det altså opp i ei botspreike av Astérios, biskop av Amáseia. Vargen i Veum er vigslet?

Då er det berre å google:

I wikipedia står det: "Varg veum eller varg i veum (norrønsk: vargr í véum) er et norrønt uttrykk, som direkte oversatt betyr ulv i helligdommene eller ulv i tempel, og som ble brukt om personer som ble lyst fredløs etter å ha begått en forbrytelse på et hellig sted eller på et rettssted."

Noko tilsvarande står i Store norske leksikon.

At dette er eit norrønt uttrykk gjorde at eg vart litt mistenksam. Brukte biskopen eit norrønsk uttrykk? Det gjorde han nok ikkje. Eg sjekka eit par andre oversettelsar. Dette er nok ein svært kreativ norsk oversettelse.

I denne samanheng tenker eg også på ein annan Varg, nemleg Varg Vikernes (Greven) som i 1994 fekk ein dom på 21 år for drap og nedbrenning av Fantoft stavkirke. Ein slags Varg i Veum.

Då vert dette eit sterkt utsagn om kva som skjer med den som tek i mot innbydelsen, når Jesus seier „Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile". 

Då skjer det noko:

Utlendingen blir landsmann
den framande blir son
vargen i veum blir vigsla
den vanheilage blir heilag

Då er det håp for alle, til og med for vargr í véum. 

Som biskop Astérios seier: "Ordet helliget, Ånden beseglet, det gamle menneske ble begravet, det nye ble født og reiste seg opp ved nåden."

I desse dagar med mange flyktingar frå krigen i Ukraina kan det også være på sin plass å reflektere over at utlendingen blir landsmann og den framande blir son. 

Kanskje vi (eg) kan bidra litt til at dette skjer?